Klimakteriet (overgangsalderen for kvinner)

En del kvinner opplever ingen plager under klimakteriet. Andres liv forandres totalt. Men de fleste får en lignende opplevelse som deres egen mor hadde.

Klimakteriet kalles også overgangsalderen. Menopausen, det vil si tidspunktet for den siste menstruasjonen, inntreffer i gjennomsnitt ved 53 års alder hos norske kvinner. Klimakteriet er en tidsperiode som inntrer noen år forut for menopausen og som fortsetter et antall år etter at menstruasjonen har opphørt.

Hva er årsaken til symptomene i klimakteriet?


Den primære årsaken til klimakteriet og menopausen er at eggstokkens egganlegg begynner å ta slutt. Når en kvinnes eggstokker ikke lenger kan stimuleres av hjernens hormonelle signaler, opphører produksjonen av de to kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron. En mindre mengde østrogen produseres dog ved at mannlige kjønnshormoner (testosteron), som blant annet dannes i kvinners binyrer, kan omdannes til østrogen i fettvev.

Hvordan kommer jeg til å oppleve klimakteriet?


Klimakteriet og symptomene man får varierer mye fra kvinne til kvinne, men dersom du vil vite når din overgangsalder kan forventes å begynne og hvordan den blir, kan du spørre din mor om hvordan den var for henne. Vanligvis er likhetene store mellom mor og datter.

Hvilke livsendringer kan klimakteriet medføre?


Det finnes mange individuelle variasjoner på klimakteriet og eventuelle ubehag. Mange kvinner merker knapt overgangsalderen på noen annen måte enn at menstruasjonene blir uregelmessige og etter hvert forsvinner helt. For andre kvinner blir livet totalt forandret, fordi de får alle klimakteriets symptomer i verste form.

Hvilke ubehag kan forekomme under klimakteriet?


Vanlig er symptomer som plutselige bølger av varmefølelse, såkalte hetetokter – som beveger seg fra brystet og opp til ansiktet og hårfestet. Disse anfallene kommer helt uavhengig av situasjonen. Hos en del kvinner følges hetebølgene av svette i ansiktet og ned mot brystet. Anfallene er ofte kortvarige, omkring fem minutter, men særlig i klimakteriets begynnelse kan de komme atskillige ganger i timen døgnet rundt. Noen kvinner får alvorlige søvnproblemer, dels fordi de har vansker med å sovne, men også fordi de om natten vekkes av hetetokter og svettetokter. Nattesvetten kan være så kraftig at lakenet må byttes flere ganger.

Noen kan dessuten få depresjoner, humørsvingninger, hodepine og hukommelsesforstyrrelser. Kvinnens hud og slimhinner blir tynnere og skjørere. Håret er ikke som før og tannkjøttet begynner lettere å blø. Ved samleie smører kjertlene ved skjedeåpningen ikke like mye som før, og området rundt skjedeåpningen og urinrøret får en økt tendens til kløe. Hos noen kvinner minker sexlysten, mens andre bare synes at orgasmen blir svakere. Kraftig vannlatingstrang og urinlekkasje forekommer hyppigere enn tidligere, dessuten kan man lettere få urinveisinfeksjon.

Videre finnes det sammenheng mellom klimakteriet og benskjørhet (osteoporose) samt hjerte- og karsykdommer. Før menopausen er kvinner for en stor del beskyttet mot benskjørhet og hjerte- og karsykdommer, takket være den månedlig tilbakevendende høye konsentrasjonen av østrogen, knyttet til menstruasjonssyklus.

Behandling med østrogen


Dersom du har plager av klimakteriet som du ikke kan eller vil leve med finnes medisinsk behandling. Den mest effektive behandlingen mot hetetokter og nattesvette er østrogen i form av tabletter, plaster eller gel. For kvinner som ikke har operert bort livmoren skal østrogenmedisineringen kombineres med progesteron for å unngå uønsket vekst av livmorslimhinnen. Det finnes ulike kombinasjoner som gjør at man enten får en månedlig blødning eller blir helt blødningsfri. Hormonbehandlingen bør ikke pågå lengre enn cirka fem år på grunn av en liten økt risiko for brystkreft etter lengre tids bruk. Man skal ikke behandles med østrogen dersom man har hatt brystkreft, blodpropp, leversykdom eller har uavklarte underlivsblødninger. Behandling med hormoner er, som nesten all medisinsk behandling, an avveining mellom fordeler og ulemper. Fordelen med hormonbehandling er at kvinnen kan bli kvitt klimakterieplagene. Gis hormonbehandlingen på riktig måte øker ikke risikoen for kreftsykdom. Hormonene er reseptbelagte medisiner. Din gynekolog kan hjelpe deg med å bestemme hvilken type som er best egnet, når du selv har overveiet hva som virker aktuelt for deg.

Dersom symptomene bare handler om tørre og skjøre slimhinner i underlivet er det tilstrekkelig med lokal østrogenbehandling i form av for eksempel krem eller skjedepiller, det vil si lokal østrogenbehandling. Progesteron er ikke nødvendig ved lokal østrogenbehandling og risiko for kreft øker ikke ved lokalbehandling.

Hva kan du gjøre selv?


Regelmessig fysisk aktivitet er noe som alltid kan anbefales. Det har vist seg at dersom man er aktiv (hvilket kan innebære en rask spasertur) minst en halv time fire til fem ganger i uken, øker man de friske årene av sitt liv og har det bedre fysisk og psykisk. Fysisk aktivitet styrker benbygningen, gjør at man føler seg vel og gjør det lettere å sovne takket være den naturlige trettheten. Akupunktur, avslapningsøvelser og yoga kan i mange tilfeller minske hetetokter og nattesvette.

Publisert: 2016-11-29

Forfatter: Christel Bech, sykepleier

Updater: Trond Melbye Michelsen, Overlege, PhD, fødeavdelingen Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus