Fakta | IBD

Crohns sykdom (IBD)

Crohns sykdom er en kronisk betennelsessykdom i tarmen, som varierer i intensitet, og kan ha oppbluss med magesmerter, diaré og vekttap, avløst av perioder med få eller ingen symptomer. Man regner med at omtrent 10 000 nordmenn har sykdommen og trenden er at stadig flere får Crohns sykdom. Økningen i antall nye tilfeller er størst hos barn


Publisert den: 21.03.2017
Forfatter: Mikael Lördal, Overlege på Gastrocentrum, Karolinska universitetssykehus
Oppdaterer: Petr Ricanek, overlege og spesialist i fordøyelsessykdommer, Akershus universitetssykehus

Crohns sykdom (en av de to vanlige inflammatoriske tarmsykdommene (IBD)) rammer vanligvis den siste delen av tynntarmen og/eller tykktarmen, selv om den i noen tilfeller rammer andre deler av magetarmkanalen. De syke delene av tarmen kan bli røde og hovne, og det kan oppstå sår som blør. Hvis betennelsen er aktiv over lengre tid, kan det dannes arrvev som gir trange partier (strikturer) i tarmen. Det hender at sykdommen danner betennelsesganger (fistler) mellom tarmen og andre organer, for eksempel til huden. Sykdommen kan også vise seg med betennelse i øyne, munnhule, ledd og hud.

Man kan ikke kurere Crohns sykdom, men plagene kan i de fleste tilfeller lindres slik at man i lange perioder kan være kvitt symptomene. Noen får mer aggressiv sykdom med stadige forverringer og komplikasjoner. Noen pasienter må opereres.

Hvorfor får man Crohns sykdom?

Årsaken til sykdommen er ennå ikke funnet. Man vet at flere faktorer spiller inn, for eksempel arv, miljø, immunforsvaret og mikrobiomet (de bakteriene man har i tarmen). Man har sett at hos eneggede tvillingpar der den ene har fått sykdommen, vil halvparten av de andre tvillingene i paret forbli friske, selv om arvestoffet er identisk. Én ytre faktor som øker risikoen for å få sykdom, er røyking.

Hvordan oppdages Crohns sykdom?

  • Symptomene varierer mye avhengig av hvilken del og hvor stor del av tarmen som rammes, og hvor aggressiv sykdom man har.
  • Typiske symptomer er magesmerter, diaré, feber og vekttap.
  • En del pasienter har over lengre tid hatt ubehag i magen og løse avføringer, i blant med blod og slim, og ofte kan det gå flere år før man stiller diagnosen.
  • Byller (abscesser) og fistler rundt endetarmen.
  • Allmenn sykdomsfølelse.
  • Sykdommen starter oftest før 40-årsalderen.

Hva kan man gjøre for å unngå Crohns sykdom?

Hvis man røyker, bør man slutte. Man kjenner ikke til andre måter å forebygge sykdommen på.

Hvordan stiller legen diagnosen?

Hvis diaré, magesmerter og vekttap varer i mer enn én måned, kan man mistenke kronisk sykdom i magetarmkanalen. En av disse er Crohns sykdom. Prøver av blod og avføring, endoskopi av tynn- og tykktarm, og radiologiske undersøkelser, kan brukes for å diagnostisere Crohns sykdom. Det er viktig å få tatt vevsprøver fra de syke områdene, da dette er viktig for å stille diagnosen.

Gode råd

Vær oppmerksom på tegn til forverring som:

  • Hyppigere diaré
  • Blod i avføringen
  • Nye eller endrede smerter
  • Feber uten åpenbar årsak.

Kontakt legen din hvis du har sykdommen og får disse symptomene.

Aktivitet

  • Ved oppbluss bør man unngå hard/moderat trening.
  • Når betennelsen ikke er aktiv, kan man være i normal aktivitet.

Kosthold

Det er normalt ingen begrensninger, men ved oppbluss kan laktose- og fettfattig kost dempe diaréen. Hvis man har strikturer, bør man unngå mat som kan passere som ufordøyde biter gjennom tarmen, for eksempel rå gulrot og appelsinbåter.

Komplikasjoner

  • Blødning og jernmangel.
  • Tarmslyng (ileus) på grunn av tett striktur (gir kraftige, kolikklignende smerter).
  • Hull i de betente tarmene (gir en intens, gnagende smerte).
  • Leddsmerter og betennelse i ledd, øyne og lever.
  • Dårlig næringsopptak i tarmen på grunn av betennelse, arrdannelse eller kort tarm etter mange operasjoner.

Prognose

De fleste pasientene lever et normalt liv med jobb, barn og normal aktivitet.

Hvordan behandles Crohns sykdom?

  • Behandlingen avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad.
  • Medikamentell behandling kan vanligvis dempe betennelsen og holde symptomene unna.
  • Ved aggressiv og strikturerende (trange partier) sykdom kan det være nødvendig å operere bort de syke partiene av tarmen.
  • Kirurgisk behandling er i dag sjeldnere enn tidligere.
  • Ved alvorlige anfall er det nødvendig å være innlagt på sykehus for å dempe sykdommen med kraftig medisinering, og for å erstatte underskudd på væske, salter og næring.

Hvilke medisiner kan gis?

  • Kortikosteroider, enten som tabletter eller intravenøst ved alvorlige symptomer, iblant i sammenheng med sykehusinnleggelse.
  • Medisiner som virker lokalt i tarmen, som for eksempel kortison, kan settes inn i endetarmen når det er sykdom i den nedre delen av tykktarmen.
  • Såkalte biologiske legemidler kan gis som infusjon (rett i en vene) eller injeksjon (i underhuden). Det finnes flere tilgjengelige alternativer, men de vanligste hemmer en viktig betennelsesdrivende faktor, som heter tumornekrosefaktor-alfa (TNF-alfa). Medisinene kalles TNF-alfa-hemmere (infliksimab, adalimumab og golimumab). Det kommer regelmessig nye lignende medisiner.
  • Antibiotika kan brukes i spesielle tilfeller.
  • Vitaminer og mineraler erstattes hvis blodprøver viser at man har en mangeltilstand.

Kjenner du til de vanligste symptomene på IBD? Har du oversikt over hva som kan utløse sykdommen? Sjekk din kunnskap om IBD på IBD-sjekk.no

Kommenter denne artikkelen

Ingen har kommentert på denne siden ennå