Fakta | IBD

IBS (irritable bowel syndrome)

IBS er et symptomkompleks som består av magesmerter/ubehag og forandringer i avføringsmønsteret i form av løs eller hard mage. Symptomene skyldes en overfølsomhet og sammentrekninger i tarmen. De kommer oftest etter måltid eller i forbindelse med stress.


Publisert den: 21.10.2015
Forfatter: Mikael Lördal, Overlege på Gastrocentrum, Karolinska universitetssykehus
Oppdaterer: Kåre Vetvik, Spesialist innen gastroenterologi

IBS (irritabel tarm) er verken ondartet, smittsomt eller arvelig. I de nordiske land er sykdommen tre til fire ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn. Femten til tyve prosent av befolkningen har symptomer som ved irritabel tykktarm. IBS (irritable bowel syndrome) er en mer passende betegnelse på denne typen besvær fordi tilstanden også kan omfatte tynntarmen.

Årsaker til IBS (irritabel tarm)

Årsaken til IBS er ukjent. Det antas at ulike faktorer som påvirker funksjonen i det motoriske og sensoriske nervesystemet, er opphavet til symptomene. De eksakte mekanismer er ikke klarlagt. Moderne forskning tyder på at tarmens bakterieflora er involvert.

Symptomer på IBS

Symptomene oppstår oftest i tidlig voksenalder. Symptomene varierer ofte fra dag til dag, men vedvarer som regel i mange år.

De vanligste symptomer på IBS er:

  • Ubehag eller smerter i magen. Smertene oppleves som krampe i tarmene, oftest nede på venstre side i magen. De kommer typisk etter avsluttet måltid og forsvinner eller lindres ved tarmtømming eller gassavgang.
  • Endret avføringsmønster. En tredjedel av de med IBS har diare, en annen tredjedel har forstoppelse, og hos den siste tredjedelen veksler det mellom diare og forstoppelse.
  • Oppblåst og gass i magen. Kvalme, følelse av å være oppblåst, og gass i magen (bloating).

Hvordan kan man unngå IBS?

Fordi årsaken til IBS ikke er kjent, kan tilstanden i dag ikke helbredes eller forebygges. Symptomene antas å skyldes en overfølsomhet hos ”føleceller” i tarmveggen. Generelle råd består i regelmessige måltider, gode matvaner, samt å unngå stress (som generelt kan svekke funksjonen i tarmens selvregulerende nervesystem).

Hvordan stilles diagnosen irritabel tarm?

Selv om symptomene er nokså karakteristiske, kan diagnosen IBS først stilles etter at andre årsaker til symptomene er utelukket. Dette gjøres oftest ved undersøkelse av endetarmen og deler av/hele tykktarmen med fiberoptiske instrumenter (sigmo/koloskop). Legen vil også utelukke andre årsaker til besværet, som for eksempel laktoseintoleranse (mangel på enzymet laktase som spalter melkesukkeret i tynntarmen), glutenintoleranse, tarminfeksjoner, parasitter og inflammatoriske tarmsykdommer (ulcerøs colitt og Crohns sykdom). I noen tilfeller blir det også nødvendig med gastroskopi (undersøkelse med magekikkert) for å utelukke magesår, og ta vevsprøver med tanke på glutenintoleranse (cøliaki og non cøliaki intoleranse).

Anbefalt kost/diett ved IBS

  • Ikke spis for mye av grove, såkalte ufordøyelige fiber (ceralier, kli). Ikke alle mager tåler dette.
  • Unngå fet mat som ofte forverrer symptomene
  • Unngå store måltider, men spis regelmessig (frokost, lunsj, middag, samt to-tre mellommåltider hver dag).
  • Vær oppmerksom på at mange søtningsmidler (sorbitol, xylit) kan gi opphav til tarmbesvær (finnes i for eksempel tyggegummi, halspastiller og sukkerfrie drikker).
  • Kostveiledning hos ernæringsfysiolog kan mange ganger være til hjelp.

Mulig forverring av IBS

Tarmproblemene kan bli så plagsomme at noen kan få psykiske og sosiale problemer. En sannsynlig videreutvikling er at tilstanden vil fortsette periodevis gjennom livet. Symptomene ved IBS kan bli verre eller svekkes, og til og med forsvinne i visse perioder. IBS er ikke livstruende og utvikler seg ikke til kreft eller kronisk tarmbetennelse. Behandling kan ofte få symptomene under kontroll.

Medisin mot irritabel tarm

  • Legemidler mot krampe I tarmen. Det finnes ingen legemidler med god effekt mot dette. Hos noen kan antidepressiva i lave doser ha en lindrende effekt på smertene. Hos enkelte kan antikolinerge legemidler ha en krampeløsende effekt.
  • Ved IBS der diare er det dominerende symptomet, kan ”stoppende legemidler” ha god effekt. De siste årene er det blitt vanligere å anbefale FODMAP-redusert kost som har en god effekt på bloating og diare hos cirka to tredjedeler av de som prøver den. Dietten er mye omtalt på internett. Du bør ikke begynne med glutenfri kost uten at dette er anbefalt av din lege.
  • Hvis forstoppelse er det dominerende symptomet, kan såkalte romoppfyllende laksantia (loppefrø, linfrø, hvetekli), ha noe effekt. Også laktulose og polyetylenglykol brukes med vekslende hell. Linaklotid er et relativt nytt medikament som lindrer magesmertene og øker avføringsfrekvensen (må foreskrives av lege).
  • Hvis du føler at du må holde deg borte fra meieriproduker, slik mange gjør, må du passe på å dekke inn dagsbehovet for kalsium (800-1000 milligram) på andre måter.

Gode råd ved IBS

  • Fysisk aktivitet og mosjon er viktig ved IBS fordi det styrker og fremmer tarmfunksjonen.
  • Man bør prøve å redusere stressnivået i hverdagen. Det fins ulike metoder for stressmestring, som for eksempel meditasjon, hypnose og kognitiv adferdsterapi. Det sistnevnte nå også via internett.
  • Skriv dagbok over kosthold og tarmvaner, slik at man lettere kan se hvilke fødemidler og hvilke situasjoner som fremkaller symptomene.

Kommenter denne artikkelen

Ingen har kommentert på denne siden ennå