Fakta | IBD

Spørsmål og svar om IBD

IBD er en kronisk betennelsestilstand som går i perioder, og som fører til magesmerter, diaré og vekttap, avløst av perioder med få eller ingen symptomer. Man regner med at cirka 10 000 nordmenn lever med sykdommen i dag, og stadig flere rammes av Crohns sykdom, først og fremst barn.  


Publisert den: 15.12.2015
Forfatter: Mikael Lördal, Overlege på Gastrocentrum, Karolinska universitetssykehus

Den 15 desember 2015, chattet overlege Mikael Lördal om IBD, som er et samlingsnavn for Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Her kan du lese alle spørsmål og svar fra chatten.

Xyloproct

Gjest51830 spør: Hei! Jeg har fått diagnosen ulcerøs kolitt. Hadde sist et utbrudd for ca 1,5 år siden, opplevde da at asacol stikkpiller forverret tilstanden da jeg fikk flere blodige diareer, hvor kortison ble satt inn. Nå har jeg begynt å få kjenninger igjen i form av ferskt blod ved avføring (har vært symptomfri i over 1,5 år). Nå mistenker jeg at det kan være hemoroidene mine kanskje som spøker. Fordi jeg tar xyloproct stikkpiller og de tåler jeg. Jeg synes de hjelper. Hva er din mening ?

Mikael Lördal svarer: Jeg synes at Du skal ta kontakt med Din lege og diskutere dette. Blodet trenger ikke nødvendigvis å komme fra hemoroidene, det kan være infeksjonen i tarmen.

Koloskopi ved IBD

Sara spør: Hei! Hvor ofte bør man ta koloskopi? Det er 2,5 år siden sist. Jeg har en god del slim og blod i avføringen, men etter avføringsprøve vil legen min tross alt avvente koloskopi. Kan man føle om man har fistler? Oi nå ble det to spørsmål. 

Mikael Lördal svarer: Hvor ofte kommer delvis an på hvor lenge Du har hatt sykdommen, hvor utbredt den er og de plager Du har. For de som har betennelse i tykktarmen (kolitt) med stor utbredelse, anbefales skopi annenhvert år etter 8-10 års sykdomstid, og etter hvert årlig etter 20 års sykdomstid. Om Du har pågående betennelse er det passende å ta en skopi, men ikke nødvendigvis en fullstendig koloskopi, men først og fremst for å få svar på hvor intensiv og utbredt betennelsen er. I løpet av/etter avsluttet behandling kan en avføringsprøve (kalprotektin) iblant erstatte skopiundersøkelse som en helingskontroll.

Forskjell på IBD og andre sykdommer

Markus spør: Hei! Hvordan skiller man på IBD og andre magesykdommer? Med tanke på de diffuse symptomene. 

Mikael Lördal svarer: Dette er et spørsmål som krever et langt svar. Men kortfattet utgår man fra symptomene/plagene, og kompletterer med forskjellige undersøkelser. Det kan være blodprøver, avføringsprøver, røntgenundersøkelser og skopiundersøkelser med vevsprøver.

Forskning om Crohns sykdom

Gjest21650 spør:
Hei! Jeg heter Madelene og er 28 år. Jeg har Crohns sykdom, og behandles med remicade. Dessverre er jeg en sånn person som får forferdelige bivirkninger av alle medisiner. Hvordan går forskningen i forhold til Crohns sykdom? 

Mikael Lördal svarer: Oi, det var et stort spørsmål. Det forskes med mange forskjellige spørsmålvinkler. Det forskes for eksempel på nye legemidler og sykdomsårsak til Crohns sykdom.

Kost ved ulcerøs kolitt

Gjest90118 spør: Hei! Finnes det noen fordeler med å minske inntaket av betennelsesfremmende kost som sukker og gluten ved ulcerøs kolitt? Finnes det støtte for å spise simple carbohydrate-kost (lavkarbodiett), FODMAPS eller paleo?

Mikael Lördal svarer: Nei, det finnes ingen vitenskapelig bevis for disse diettene i behandlingen av ulcerøs kolitt.

Crohns og IBS

Gjest54744 spør: Hei! Jeg ble diagnostisert med Crohns sykdom for ca 35 år siden. På grunn av mine bestående symptomer, tror jeg at jeg også kan ha IBS. For cirka en måned siden begynte jeg med kolloidalt sølv og føler meg mye bedre i magen. Jeg har ingen kramper eller plutselige behov for å oppsøke toalett. Jeg synes at det føles bedre å innta Prednisolon, med flere "aggressive" medisiner. Hva synes doktoren om dette? Vennlig hilsen Anders

Mikael Lördal svarer: Jeg har ingen erfaringer med den behandlingen, og har heller ikke lest om den.

Chrons sykdom – fortykkelse på tynntarmen

SnilleEmma spør: Hei. Jeg har hatt Crohns sykdom i snart 30 år. Sykdommen var intensivt aktiv og problematisk de første årene, men etter fem operasjoner da hele tykktarmen + 30 cm av tynntarmen ble fjernet, så har jeg ikke hatt mer enn ett «ordentlig» utbrudd siden 1991 da det var 2007.

Siden mai 2015 har jeg hatt vondt, vært dårlig, oppblåst, og har hatt vanskeligheter med å få avføringen til å passere. Plagene begynner alltid en til to timer etter måltid. Kalkproteinverdiene var i en periode så høyt som 1000, men har ved de siste prøvetakingene ligget på rundt 60. Jeg har blitt behandlet med flere prednisolonkurer og står nå på 2 x Entocort. Magnetrøntgen er utført, der man så en EVENTUELL fortykning. Etter syv måneder ble plager (er ikke i arbeid) lurer jeg derfor på til neste legebesøk (second opinion) hvilke behandlingsalternativer som finnes? Kan en fortykning medisineres bort eller må den fjernes med kirurgi? Takknemlig for svar.

Mikael Lördal svarer: Om Du fortsatt har plager, til tross for betennelsesdempende legemidler og normalisering av kalkprotein, er det svært sannsynlig at «fortykningen» du forteller om kommer som følge av arrdannelser, kanskje i en/noen av skjøtene som finnes etter tidligere operasjoner ved Crohns sykdom. I det tilfellet er operasjon et alternativ. Et annet alternativ, avhengig av fortykningens grad, er å vurdere om man ved skopi kan gjøre en utvidelse av det trange området.

IBD og IBS

tholi80 spør: Hva er forskjellen?

Mikael Lördal svarer: Et komplisert spørsmål. Det enkleste svaret er at ved IBD finnes det påviselige forandringer i blodprøver, avføringsprøver, røntgenundersøkelser, skopiundersøkelser med vevsprøver. Ved IBS forefaller alt det overstående normalt. Det finnes også forskjeller i plagene, en viktig forskjell er at blod i avføringen aldri forårsakes av IBS.

Kocks blære

Lill51 spør: Hei! Hva er din oppfatning av Kocks blære? Jeg har ulcerøs kolitt som har vært og som er vanskelig å behandle. Fikk en kolostomi for to år siden, som ikke har hjulpet. Jeg blør og har vært innlagt for tarmhvile nylig. Jeg er 65 år. Takknemlig for svar.

Mikael Lördal svarer: Om jeg forstår deg riktig så har Du en kolostomi, hvilket betyr at du i det minste har en del av tykktarmen igjen, stemmer det? Hvordan er det med endetarmen? Er den også bortoperert? Om din ulcerøs kolitt er vanskelig å behandle er det første spørsmålet man stiller om ikke det hadde vært like bra å operere vekk resten av tykktarmen. Deretter blir det en diskusjon om fortsettelsen. Ileostomi er et alternativ. Kocks blære er også et alternativ, men den operasjonen utføres sjeldent nå for tiden, og det kan derfor være vanskelig å «finne» en kirurg som har erfaring av denne operasjonen. Om Du ikke har fjernet endetarmen og den er frisk, finnes det flere muligheter, f. eks bekkenreservoar eller en såkalt ileoanal anastomose.

Beste legemiddelet mot IBD?

Gjest48356 spør: Heisann! Hva er det beste legemiddelet mot IBD? Takknemlig for svar

Mikael Lördal svarer: Det avhenger av diagnose, IBD-sykdommens utbredelse og intensitet. Det er viktig at man velger riktig legemiddel i hvert enkelt tilfelle, slik at man ikke behandler med unødvendig kraftfulle legemidler, og heller ikke med for svake legemidler.

Neseblod ved ulcerøs kolitt - kan det være Crohns?

Gjest16298 spør: Hei! Jeg har diagnosen ulcerøs kolitt. Når jeg er på det verste har jeg ofte neseblod. Kan det være Crohns jeg har og ikke ulcerøs kolitt ettersom hva jeg har hørt, kan Crohns påvirke hele systemet fra nesen til utløpet, mens ulcerøs kolitt bare påvirker endetarmen. Jeg har vært syk i cirka 13 år og aldri fått ordning på tarmen. Ikke heller medisin har hjulpet noe videre... Har ikke fundert på dette før i det siste. Kan det være en feildiagnose? Eller er diagnosen som stilles veldig sikker? Jeg har ofte problem i hele magen.... 

Mikael Lördal svarer: Crohns sykdom kan angripe hele mage-tarmkanalen fra munnhule til anus. I nesen har man dog ikke samme type slimhinne som i munnhulen, så det finnes nok ingen sammenheng med tarmsykdommen din og din tendens til å få neseblod.

16-årig jente med ulcerøs kolitt

Gjest51388 spør: Hei! Jeg er en oppgitt mamma til en jente med ulcerøs kolitt. Hun fikk diagnosen sin i august 2010, og har hatt kjempemasse problemer hele tiden. Siden mars 2015 har hun blødd mye fra et hull cirka 5 cm opp fra endetarmsåpningen. Ingen finner en løsning på dette. Vi har prøvd analskum, pentasa, og har også hatt en trippelantibiotikabehandling i en treukersperiode. Ingen tør å utføre en operasjon på grunn av nærheten til anus. Dette fører til mange toalettbesøk og vanskeligheter med å holde tett. Mitt spørsmål er: har du erfaring av dette? Hva kan man gjøre? Håper på svar! Eva 

Mikael Lördal svarer: Det er ikke så lett å svare på dette spørsmålet uten å vite hvilke undersøkelser som er utførte og resultatet av disse. Jeg kan bare svare helt generelt, «Hullet» Du forteller om kan være en fistel, og da er det viktig å vite hvor den begynner og om det finnes en pågående betennelse i en eller annen del av tarmen. Prinsippet er vanligvis å prøve å behandle vekk betennelsen for å få fistelen til å gro, eventuelt kan fistelen i seg selv kreve en eller annen form for operasjon.

Har jeg IBD?

Gjest68018 spør: Hei! Jeg har hatt problemer med magen siden tenårene men aldri fått en konkret diagnose. For tre år siden brøt min psoriasisartritt ut, og mageproblemene ble verre. Jeg har nå anemi, lav blodprosent, lavt jernnivå, ferritin og en høy SR. Jeg har også blod i avføringen, utbrudd med diareer, sykdomsfølelse og artritt i tarm/hofteben og smerte mest i høyre nederkant og midt i solar pleksus. Har også flush-attakker med rødhet mest på høyre side fra brystkasse, hals, ansikt, pulsøkning. Etter disse attakkene blir jeg veldig matt/svak.

Jeg er følsom for laktose, gluten og kjøtt. Er ofte dårlig, på kapselendoskopien kunne de se en opphøyd form med en sår overflate i den høyre nederdelen av tykktarmen, til overgangen til tynntarmen. Er veldig trøtt. Hva tror du at det kan være med magen min? 

Mikael Lördal svarer: Slik som Du beskriver Dine plager, er IBD selvsagt en mulig forklaring. Har Du tatt koloskopi? Hva viser den? Om man mistenker betennelse i tynntarmen er det oftest bedre å ta en magnetkameraundersøkelse enn kapselendoskopi.

Serotonin og tarmbevegelser ved ulcerøs kolitt

Gjest30934 spør: Hei! Jeg ble for 20 år siden operert for ulcerøs kolitt, har reservoar som tømmes «den vanlige veien». For snart tre år siden fikk jeg svineinfluensa, deretter stoppet magen og fungere (trenger ikke nødvendigvis komme av svineinfluensaen). Jeg begynte å føle meg dårlig, og fikk store problemer med magekatarr – jeg holdt på å bli gal til slutt. Klarte ikke å spise, og gikk ned over ti kilo på bare noen få måneder. Til slutt trodde en lege at jeg var deprimert, så jeg fikk mirtazapin. Der snudde helvetet, magen begynte å komme igang, kvalmen forsvant, og etter hvert forsvant også magekatarrene. Livet snudde. Jeg tok mirtazapin i et par år før jeg begynte å trappe ned. Når jeg til slutt tok skrittet og slutte helt – da stoppet magen igjen! Alle problemene mine kom tilbake, og det tok en stund før jeg forstod at det kanskje hadde med tablettene å gjøre. Begynte å ta de igjen, og magen startet enda en gang. Nå ser det ut til å finnes fakta om at serotonin og tarmbevegelser hører sammen....?! Hva betyr dette? Kommer jeg til å måtte ta mirtazapin pga magen (for jeg trenger de ikke for depresjon). Setter tablettene igang noe slik at jeg begynner å produsere mindre eget serotonin, eller går det bra å ta tablettene? Er så takknemlig om jeg får utredet dette så jeg kan forstå hvordan det henger sammen.

Mikael Lördal svarer: Serotonin er en viktig substans i tarmens nervesystem, og det affekterer flere ulike reseptorer, og effekten på tarmbevegelsene kan derfor forklares av både økt og minsket motorikk/bevegelse.

Tarmslyng

SnilleEmma spør: Hvor raskt kan en fortykkelse/arrdannelse dannes sånn at det ender med totalstopp og tarmslyng? Føles som det er mindre og mindre som kan passere for hver dag nå. Om det er sammenvoksninger, hvor raskt kan det forårsake tarmslyng. Vil virkelig ikke havne i en akuttsituasjon pga ventetiden som gjelder for alle undersøkelser i dag.

Mikael Lördal svarer: Det spørsmålet er umulig å besvare. Om det finnes sammenvoksninger kan dog stoppet oppstå svært fort.

Hvordan skal flere bli kvitt sin IBD?

Den stae spør: Hei? Når skal dere begynne å involvere den komplementære omsorgen i den tradisjonelle, slik at flere blir kvitt «sin» IBD? Mvh Lo Olsson 

Mikael Lördal svarer: Når det finnes vitenskapelig bevis for at komplementære behandlingsmetoder er like effektive som de ikke-komplementære.

Kommenter denne artikkelen

Ingen har kommentert på denne siden ennå