Fakta | IBD

Ulcerøs kolitt (blødende tykktarmbetennelse, IBD)

Ulcerøs kolittt er en betennelsestilstand i tykktarmen (IBD), som ikke skyldes bakterier, men som gir sår og blødninger.


Publisert den: 21.03.2017
Forfatter: Mikael Lördal, Overlege på Gastrocentrum, Karolinska universitetssykehus
Oppdaterer: Petr Ricanek, overlege og spesialist i fordøyelsessykdommer, Akershus universitetssykehus

Sykdomsforløpet ved ulcerøs kolitt er ofte vekslende mellom perioder med diaré med blod og slim, og magesmerter avløst av perioder med få eller ingen symptomer.

Hvorfor får man ulcerøs kolitt?

Årsaken til sykdommen ulcerøs kolitt er i dag ikke klarlagt. Man vet at flere faktorer spiller inn, blant annet arv, miljø, kroppens immunforsvar og bakteriene vi normalt har i tarmen. Støtte for at det er en arvelig sammenheng finner vi blant annet i det faktum at hvis én tvilling har ulcerøs kolitt er risikoen for at den andre tvillingen skal få sykdommen cirka ti prosent for eneggede og tre prosent for ikke-eneggede tvillinger. Samtidig kan man også konkludere med at andre faktorer enn arv har større betydning.Hvilke symptomer gir ulcerøs kolitt?

  • Sykdommen ulcerøs kolitt kan ha mange forløp, men mange har oppbluss, det vil si perioder med plager og perioder med symptomfrihet.
  • Typiske symptomer ved oppbluss er blodig diaré, det vil si løs avføring og mer enn to tømminger i døgnet. Hvis bare en liten del av tykktarmen er syk, kan avføringen være fast.
  • Ved oppbluss kan man få magesmerter når man er på do.
    Feber er uvanlig hvis det ikke er et alvorlig oppbluss.
  • Symptomene er i høy grad avhengig av hvor stor del av tykktarmen som er syk. Hos cirka 20 prosenter sykdommen begrenset til endetarmen, som oftest gir det relativt lette symptomer. Hos cirka 40 prosent er den nederste halvparten betent, mens hos de resterende er hele tykktarmen betent (totalkolitt).

Hva kan man gjøre for å unngå betennelse i tykktarmen?

Det finnes i dag ingen kjente forebyggende tiltak. Når sykdommen er etablert, kan nye oppbluss forebygges med medisiner.

Hvordan stiller legen diagnosen ulcerøs kolitt?

Diagnosen stilles ofte etter at infeksjon først er utelukket som årsak til symptomene. Dette gjøres ved å undersøke avføringen for bakterier, virus og eventuelt parasitter.

Deretter gjøres rekto- og/eller koloskopi. Ved rektoskopi undersøkes bare endetarmen, og undersøkelsen kan gjøres uten store forberedelser. Koloskopi er undersøkelse av hele tykktarmen og gjøres i praksis alltid for både å stille diagnosen og for å fastslå sykdommens utbredelse og alvorlighetsgrad. Koloskopi krever forberedelser i form av tarmtømming og gjøres på sykehus og privatklinikker. På koloskopi blir det tatt vevsprøver (prøvetakingen gjør ikke vondt) fra slimhinnen for undersøkelse i mikroskop. Her kan man også bestemme hvilken type betennelse det er og hvor alvorlig den er. Blodprøver er viktige for å vite mer om betennelsens alvorlighetsgrad og om man har utviklet jernmangelanemi på grunn av blødningene.

Fysisk aktivitet

Når det er pågående betennelse, bør man være forsiktig med fysiske anstrengelser.

Kostråd ved ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt kan ikke kureres med noen spesiell diett. Under pågående oppbluss er det viktig å spise allsidig og tilstrekkelig ettersom betennelsen øker energibehovet.

Komplikasjoner

  • Jernmangelanemi.
  • Underernæring.
  • Betennelse i ledd, øyne og hud.
  • Risikoen for å få kreft i tykk- og endetarmen er lett forhøyet, fortrinnsvis hvis man har hatt sykdommen lenge og større deler av tykktarmen har vært betent.
  • Gallegangsbetennelse.
  • I svært sjeldne tilfeller kan det oppstå alvorlige blødninger, hull i tarmen (perforasjon) og betennelse i bukhulen.

Sykdomsforløp

Sykdommen kan oftest dempes med medisinsk behandling. Kirurgisk behandling kan bli nødvendig av og til, og da tas hele tykktarmen bort.

Hvordan behandles ulcerøs kolitt?

Behandlingen består av legemidler som demper betennelsen i tarmen. Det finnes flere ulike legemidler. Hvilket legemiddel legen anbefaler er avhengig av hvor aggressiv sykdommen er og hvor stor del¬¬¬ av tykktarmen som er angrepet. Noen typer legemidler gis som tabletter eller injeksjoner, mens andre gis lokalt via endetarmen som stikkpiller, skum eller klystér.

Behandlingen kan oftest gjøres poliklinisk, men ved alvorlige tilfeller og oppbluss kan  sykehusinnleggelse bli nødvendig.

Hvilke legemidler kan gis ved ulcerøs kolitt?

Ved lette til moderate oppbluss og som vedlikeholdsbehandling holder det oftest med legemidler som inneholder 5-aminosalisylsyre (5-ASA). Disse gis som tabletter og/eller lokalt via endetarmen.

Ved alvorlige oppbluss trenger man ofte et kortisonpreparat (kortikosteroid). Det vanligste er Prednisolon. Man begynner med en høy dose, og det er helt nødvendig å trappe dosen forsiktig ned over flere uker. Avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og utbredelse kan man velge å gi steroider som tabletter, injeksjoner eller lokalt.

Hvis ingen av de ovenstående legemidlene stopper oppblusset, kan man få betennelsen til å gå over med legemidler som består av antistoffer mot viktige komponenter i kroppens betennelsesreaksjon. Disse medisinene kalles biologiske legemidler. Den vanligste varianten inneholder antistoffer mot et viktig betennelsesdrivende stoff som heter tumornekrosefaktor-alfa (TNF-alfa). Disse antistoffene demper betennelsen ved å blokkere TNF-alfaEn nyere variant av biologiske legemidler kalt integrinhemmere er tarmselektive.

Når betennelsen er under kontroll, hvilket den oftest blir, er det viktig med såkalt vedlikeholdsbehandling. Formålet er å forebygge nye oppbluss. Det vanligste er å bruke 5-ASA-preparater, men også azathioprin, 6-merkaptopurin og biologiske legemidler.

Hvis behandling med legemidler ikke har tilstrekkelig effekt, kan det bli nødvendig med kirurgi. Tykktarmen opereres da bort. Rett etter en slik operasjon har man stomi. For de fleste lukkes stomien på et senere tidspunkt, man lager et reservoar og skjøter tynntarmen på endetarmen – slik at avføringen kommer ut den naturlige åpningen.

Kjenner du til de vanligste symptomene på IBD? Har du oversikt over hva som kan utløse sykdommen? Sjekk din kunnskap om IBD på IBD-sjekk.no

Kommenter denne artikkelen

Ingen har kommentert på denne siden ennå