Psoriasisartritt (PsA)

Med psoriasisartritt (PsA) menes en sykdom med betennelse i ett eller flere ledd, muskel-, sene-, leddkapselfester eller rygg hos en person med psoriasis. Mange ganger er leddplagene milde med få involverte ledd. PsA kan komme og gå i perioder med frie intervaller, og de aller fleste med kan leve et normalt liv til tross for sin sykdom.


Publisert den: 16.04.2016
Forfatter: Anders Ljungberg, Vakthavende overlege og hudlege, Karolinska Universitetssykehus, Solna
Oppdaterer: Maria Dahl Mjaavatten, M.D., Ph.D. i revmatologi

For noen kan allikevel sykdommen psoriasisartritt (PsA) innebære økte plager i form av stivhet, smerter og nedsatt bevegelsesevne, men alvorlige leddforandringer er mindre vanlige.

Hva som utløser psoriasisartritt, og hvorfor noen pasienter med psoriasis får betennelse som påvirker kroppens bevegelsesevne, er uklart. Omkring 40 prosent av alle med psoriasis får vondt i ledd, men et mindre antall (cirka 15 prosent) får psoriasisartritt.

Artrose og urinsyregikt vanlige ved psoriasis

Andre vanlige sykdommer ved psoriasis er artrose og urinsyregikt. Sannsynligvis er det mange faktorer som virker sammen for at leddsykdommen skal bryte ut. Kvinner rammes like ofte som menn, og debut av sykdommen skjer vanligvis cirka ti år etter debut av psoriasis. Tidlig debut av sykdommen er forbundet med risiko for et alvorligere sykdomsbilde.

Psoriasisartritt – kombinasjon av leddplager og hudpsoriasis

Psoriasisartritt innebærer altså en kombinasjon av ledd-/ryggsmerter og hudpsoriasis. Av dem som rammes av psoriasisartritt har 70 prosent allerede en kjent hudpsoriasis, hos 15 prosent debuterer hud- og leddsmerter samtidig, og hos de resterende 15 prosent begynner leddsmertene og stivheten før man kan stille diagnosen hudpsoriasis.

For den siste gruppen utgjør sykdomsbildet et diagnostisk problem, men typiske leddforandringer og familiehistorie på psoriasis kan være veiledende. Det finnes ingen sammenheng mellom alvorlighetsgraden av leddplager og hvor uttalt psoriasis man har i huden.

Symptomer ved psoriasisartritt

Med artritt menes betennelse i et ledd, noe som kan gi plager som rødhet, hevelse, stivhet og smerter ved bevegelse, samt varierende grad av funksjonsnedsettelse. Ett eller flere ledd kan rammes, vanligvis småledd i hender og føtter. Mange ganger får man også betennelse i sene-/leddkapselfester eller muskelfester (såkalt entesitt) rundt ledd, noe som kan være minst like plagsomt. Allmenne symptomer som økt tretthet og sykdomsfølelse er også vanlig ved psoriasisartritt. En tredjedel av de som har psoriasisartritt har betennelse i ryggraden (spondyloartritt), med smerter og nedsatt bevegelsesevne i bekkenledd, ryggrad og nakke. Ved ryggsymptomer starter symptomene i tidlig alder, før 40 år, og medfører forstyrret nattesøvn samt morgenstivhet.

Diagnostisering

Diagnosen PsA bygger på en klinisk undersøkelse utført av lege, der kombinasjonen av hudpsoriasis og de spesielle leddplagene oppdages. Psoriasis (eller psoriasis hos en nær slektning) kreves for å stille diagnosen. Noen av de følgende funn kan hjelpe legen å stille diagnosen: negativ revmatoid faktor, ”pølsefinger” eller ”pølsetå”, eller typiske røntgenfunn. Casparkriteriene brukes for klassifikasjon. Det finnes ingen blodprøve som er spesifikk for diagnosen. I typiske tilfeller er leddene hovne og ømme. Mange ganger kan diagnosen være vanskelig å stille ved det første besøket hos legen, fremfor alt om man ennå ikke har fått sin hudpsoriasis, eller om leddplagene er diffuse og blodprøvene er helt normale.

Behandling av psoriasisartritt

Noen kurerende behandling for psoriasisartritt finnes ikke, men derimot kan man med moderne behandlingsmetoder vesentlig redusere plagene, forbedre leddfunksjonen og forhindre komplikasjoner.

NSAID

Mange har nytte av såkalte ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID). Disse medikamentene demper betennelse og smerter i og rundt leddene, og reduserer stivhet. NSAID kan også motvirke stivhet i ryggrad og bekkenledd.

Kortisoninjeksjoner

Kortisoninjeksjoner i et affisert ledd er en meget viktig behandlingsform. Denne behandlingen er bra når enkeltstående ledd er angrepet, ved betennelse i bekkenleddene eller som et komplement til annen behandling.

Funksjonsbehandling

Har man psoriasisartritt er det viktig å holde seg i form og trene muskler og ledd på et skånsomt vis uten å overbelaste leddene. Fysioterapeut og ergoterapeut spiller en meget viktig rolle i behandlingen av psoriasisartritt, da de gir smerte- og funksjonsbehandling, informasjon om tøyninger, og kan prøve ut hjelpemidler og leddbeskyttelser slik at pasienten lettere skal klare  oppgaver i hverdagen.

Antirevmatiske medikamenter 

Ved aktiv leddbetennelse, når NSAID ikke har tilstrekkelig effekt, er det vanlig å bruke legemidler med bremsende effekt på immunsystemet. Det kan være visse sulfapreparater, visse malariamidler, cellehemmende legemidler eller immundempende preparater. Disse legemidlene forbedrer ikke bare leddplagene, men også i noen tilfeller psoriasisforandringene i huden. 

De siste 15 årene har man også hatt biologiske legemidler, de såkalte TNF-alfahemmerne. Disse nyere legemidlene har et spesielt formål: å redusere betennelsesaktiviteten gjennom å blokkere overskuddet av proteinet TNF-alfa, som er involvert i den inflammatoriske prosessen både i hud og ledd. Det finnes flere ulike legemidler som motvirker betennelse forårsaket av TNF-alfa, men andre mekanismer for å dempe betennelse kan i dag også påvirkes via biologiske legemidler. Legemidlene ordineres til pasienter med høy inflammatorisk aktivitet, der andre antirevmatiske legemidler ikke har hatt forventet effekt eller har gitt bivirkninger. Effekten er i de fleste tilfeller meget tilfredsstillende for både pasient og lege.

Kommenter denne artikkelen

Ingen har kommentert på denne siden ennå