Intervju | Psoriasisartritt

Slik stilles diagnosen psoriasisartritt

Til tross for at psoriasis ikke lengre ses som kun en hudsykdom, havner leddproblemene ofte i skyggen. Ulla Lindqvist, førsteamanuensis i revmatologi, forteller hvordan psoriasisartritt kan diagnostiseres. 


Publisert den: 15.05.2015

I mai 2014 løftet Verdens Helseorganisasjon (WHO) psoriasis opp på listen over ikke-smittsomme kroniske systemsykdommer. Med systemsykdom menes en sykdom som rammer flere forskjellige organer i kroppen – som i dette tilfellet ikke kun huden som man tidligere trodde. Hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt og inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns eller ulcerøs kolitt, er noen eksempler på sykdommer som rammer psoriasisartrittpasienter i større utstrekning enn andre. Men bortsett fra hudproblemene, er leddsmerter det vanligste problemet blant personer med psoriasis. Og til tross for at legene nå kjenner til denne koblingen, er psoriasisartritt ikke en enkel diagnose å stille.

– Mange pasienter havner mellom stolene og får ikke riktig diagnose ettersom vi har et for snervert syn på hva psoriasis innebærer. Jeg får ofte høre av andre leger at det ikke er noen problem å diagnostisere psoriasisartritt, men det er faktisk ingen selvfølge, sier Ulla Lindqvist, førsteamanuensis i revmatologi ved Akademiska sjukhuset i Uppsala, Sverige.

En av ti får psoriasisartritt før hudsymptomer

Det vanligste er at man først får psoriasissymptomer i huden, men omtrent en av ti rammes først av leddsykdommen, noe som kan vanskeliggjøre diagnostiseringen. For at flere skal få riktig diagnose og dermed også riktig hjelp, har man kommet frem til et antall kriterier for diagnostisering av psoriasisartritt – såkalte CASPAR-kriterier(Classification Criteria for Psoriatic Arthritis). For å få diagnosen psoriasisartritt skal man først og fremst ha en etablert inflammatorisk leddsykdom. Deretter skal man også oppfylle minst tre av følgende kriterier:

Neglforandringer: Små hull eller groper på neglen, negler som løsner foran. Neglene kan også være missfargede, fortykket eller ujevne.

Blodprøve som viser negativ revmatoid faktor: For å ikke forveksle leddproblemene med revmatisme (revmatoid artritt), tas en blodprøve. En negativ revmatoid faktor innebærer at man ikke har de antistoffene i blodet som revmatikere har, og revmatisme kan dermed utelukkes.

Daktylitt: Hovne tår eller fingre ”pølsefingre”.
Røntgen som viser nydannelse av ben: Samtidig som man kan se at benet brytes ned, pleier man også å se nydannelse av ben – på feil sted – om man har psoriasisartritt.

Psoriasis, enten hos deg selv eller i familien din: Har du allerede psoriasis, kreves kun ett av de øvrige kriteriene i listen for å få diagnosen – men det er altså mulig å ha psoriasisartritt uten å ha psoriasis.

Psoriasisartritt kan lett forveksles

Revmatisme kan dessuten også forveksles med gikt, fibromyalgi og artrose.

– Pasienter som akkurat har fått psoriasisartritt, har like mye smerter som de som for eksempel har revmatoid artritt, revmatisme. Men behandlingene som fungerer mot revmatoid artritt hjelper ikke mot psoriasisartritt. Derfor er det viktig å få riktig diagnose, sier Ulla Lindqvist.

Kanskje har klassifiseringen av psoriasis som en systemsykdom gjort at flere har fått øynene opp for psoriasisartitt, for Ulla Lindqvist merker en økt pasientstrøm. – Det kommer bare flere og flere henvisninger hele tiden for å utrede psoriasisartitt, sier hun.

Kommenter denne artikkelen

Ingen har kommentert på denne siden ennå